top of page
Залёный.png

Forskning og vitenskapelig dokumentasjon på hypnosens effekt ved ulike tilstander

  • Forfatterens bilde: Vlada Handal
    Vlada Handal
  • for 3 døgn siden
  • 4 min lesing

Hypnose brukes i dag både som en selvstendig behandlingsmetode og som et supplement til annen behandling innen psykologi og medisin. De siste tiårene har det blitt publisert et stort antall studier som har undersøkt effekten av hypnose ved ulike psykiske og somatiske tilstander.



Hva er hypnose fra et neurovitenskapelig perspektiv?

Hypnose beskrives i dag som en naturlig tilstand av fokusert oppmerksomhet og økt mental fordypning. Moderne hjerneforskning tyder på at hypnose er forbundet med målbare endringer i hjernens aktivitet, blant annet i områder som er involvert i oppmerksomhet, følelsesregulering, smerteopplevelse og selvbevissthet.


Studier med funksjonell MR (fMRI) har vist at hjernen under hypnose kan bearbeide informasjon på en annen måte enn i vanlig våken tilstand. Dette kan bidra til økt mottakelighet for læring, nye perspektiver og endring av etablerte tanke- og reaksjonsmønstre.



Hypnose ved behandling av smerter


Hypnose er en av de best dokumenterte psykologiske metodene for smertebehandling.


Studier viser en effekt på mellom 75–90 % ved reduksjon av smerteintensitet hos mottakelige pasienter. Metoden har blant annet vist gode resultater ved:


- kroniske smertetilstander

- fibromyalgi

- migrene

- fødselssmerter

- postoperative smerter


En av de mest siterte studiene på området er:


Montgomery, DuHamel & Redd (2000)  

“A Meta-Analysis of Hypnotically Induced Analgesia: How Effective Is Hypnosis?”




Angstlidelser og stress


Hypnose brukes ofte som en del av behandlingen ved angstrelaterte plager og stressbelastninger, vanligvis i kombinasjon med andre terapeutiske metoder.


Studier har vist en effekt på omtrent 70–80 % når det gjelder reduksjon av angstnivå og stressrelaterte symptomer, særlig når hypnose kombineres med pusteøvelser og kognitive teknikker.


Forskning omtalt i:


- Hammond (2010)

- Kirsch et al. (1995)




Søvnproblemer og insomni


Hypnose har også blitt undersøkt som metode ved søvnvansker og insomni.


Flere studier beskriver forbedringer i:


- innsovningstid

- søvnkvalitet

- opplevelsen av restitusjon etter søvn


Rapportert effekt ligger ofte mellom 60–70 %.


Forskning omtalt i:


Yuksel & Tan (2021)  

Sleep Hypnosis




Psykosomatiske plager


Hypnose benyttes også ved ulike psykosomatiske tilstander, hvor psykiske belastninger påvirker kroppslige symptomer.


Studier viser forbedring hos opptil 80 % av pasientene ved blant annet:


- irritabel tarm-syndrom (IBS)

- funksjonelle smerter

- stressrelaterte kroppslige symptomer

- enkelte former for astma


Forskning omtalt i:


Palsson & Whitehead (2002)




Depresjon


Hypnose kan brukes som et supplement til psykoterapi ved depresjon og depressive symptomer.


Studier tyder på at kombinasjonen av hypnose og psykoterapi kan gi bedre resultater enn støttende samtaler alene.


Rapportert effekt ligger ofte mellom 60–70 %.


Forskning omtalt i:


Alladin (2016)




 Endring av vaner og atferd


Hypnose brukes også i arbeid med:


- emosjonell spising

- vektreduksjon

- røykeslutt

- snusavvenning

- prokrastinering

- prestasjonsangst

- selvbegrensende tankemønstre


Resultatene varierer betydelig mellom individer og påvirkes blant annet av motivasjon, forventninger og mottakelighet for hypnose.


Studier rapporterer ofte en effekt på mellom 40–60 %.


Forskning omtalt i:


Green & Lynn (2011)


---


Forberedelse til kirurgi, fødsel og medisinske prosedyrer


Hypnose brukes i økende grad som støtte ved kirurgiske inngrep, fødsel og andre medisinske prosedyrer.


Studier viser blant annet:


- redusert angst før inngrep

- mindre smerteopplevelse

- redusert behov for smertestillende medisiner

- raskere restitusjon


Rapportert effekt ligger ofte mellom 70–85 %.


Forskning omtalt i:


- Montgomery (2002)

- Schnur (2008)




 Intime relasjoner og seksuell helse


De siste årene har hypnose fått økt oppmerksomhet som en del av behandling ved seksuelle utfordringer, blant annet:


- redusert libido

- vansker med avslapning og nærhet

- vaginisme

- ereksjonsvansker med psykiske årsaker

- seksuelle smerter


Studier rapporterer ofte forbedringer hos 60–70 % av deltakerne.


I forskning på Vulvar Vestibulitis Syndrome (VVS) har hypnose blant annet vist reduksjon av smerte og forbedret seksuell funksjon.


Hypnose i moderne klinisk praksis

I dag brukes hypnose som en integrert del av behandling og rehabilitering i mange land, blant annet innen psykologi, psykiatri, smertebehandling, odontologi, fødselshjelp og somatisk medisin.


Metoden benyttes både på sykehus, smerteklinikker og i privat praksis, ofte som et supplement til etablerte behandlingsformer.


Internasjonale fagmiljøer og forskningsmiljøer fortsetter å undersøke hvordan hypnose kan brukes på en trygg og effektiv måte ved ulike psykiske og somatiske helseutfordringer.



I dag regnes hypnose som en anerkjent psykoterapeutisk metode som brukes innen både psykologi og medisin. Selv om effekten varierer mellom ulike personer og problemstillinger, viser forskning at hypnose kan være et nyttig verktøy ved behandling av smerter, stressrelaterte plager, søvnvansker, psykosomatiske symptomer og en rekke andre utfordringer.


Effekten av hypnose fortsetter å bli undersøkt gjennom vitenskapelig forskning, samtidig som metoden støttes av mange tiårs klinisk erfaring fra helsepersonell over hele verden.


Hva påvirker effekten av hypnose?

Selv om forskning viser at hypnose kan være et nyttig verktøy ved mange ulike tilstander, varierer effekten fra person til person.


Flere faktorer ser ut til å påvirke resultatene:

  • motivasjon for endring

  • forventninger til behandlingen

  • kvaliteten på samarbeidet mellom klient og terapeut

  • regelmessig trening på teknikker mellom timene

  • individuell mottakelighet for hypnose


Mottakelighet for hypnose finnes i ulik grad hos alle mennesker. De fleste kan oppleve hypnotiske fenomener, men hvor raskt og hvor dypt man går inn i hypnotiske tilstander varierer naturlig fra person til person.


 
 
 

Kommentarer


bottom of page